regjeringen gir skattelettelse til særinteresser-send brev til Jens!

Klippet fra www.liberaleren.no

Gjenytelser – til LO

Som kjent er sosialistregjeringen kjøpt og betalt av LO. Skattelettelser  er usosialt, dette var Stoltenberg sin fanesak i valgkampen. Når LO krever skattelettelser for sine medlemmer er det derimot helt greit. Tiltaket – fullt fradrag for fagforeningskontingenten – skrives på listen for gjenytelser fra regjeringspartiene Ap, SV og Sp til LO og fagbevegelsen for øvrig.

Dermed blir det du og jeg som betaler – over skatteseddelen – for et valg andre har tatt i full frivillighet; om å melde seg inn i en fagforening. Om noen ser seg tjent med dette, er det deres valg. Men er det rimelig at regningen sendes til alle andre enn dem selv?


Brevet til Jens

Jeg synes ikke det. Derfor sender jeg i dag et brev til statsminister Jens Stoltenberg. Hvis du har lyst til å gjøre det samme, finner du teksten her:


Til statsminister Jens Stoltenberg

Jeg har hørt at regjeringen vil gi fagorganiserte rett til å trekke fra hele medlemskontingenten i fagforeningen på skatten.

Jeg er tilhenger av full organisasjonsfrihet. Selv har jeg valgt å ikke organisere meg, fordi den aktuelle fagforeningen gir pengestøtte til og har organisert samarbeid med partier jeg ikke støtter.

Hvis regjeringen foreslår fullt skattefradrag for fagforeningskontingenten, betyr det at jeg må betale regningen for et valg andre har tatt - helt frivillig. Dette synes jeg er urimelig.

Jeg har respekt for at andre organiserer seg, og mener at de også bør ha respekt for valget jeg har tatt – om ikke å organisere meg. Å sende meg regningen for sine valg, er respektløst.

Jeg ber deg sørge for at regjeringen ikke går videre med forslaget.

For du er vel statsminister for alle som jobber – ikke bare for de som organiserer seg?


Send til postmottak@smk.dep.no


Redd Hviterussland

Som rettighetshaver til dene artikkelen har jeg tillat meg å skrive litt om å legge den ut her. (dagbladet, 12/10)

Norge gikk videre til playoff. Norges siste motstander, Hviterussland, er ferdig for denne gang. Men Hviterussland har en pågående kamp nordmenn ikke kan starte å forstå. En kam for sine rettigheter. Hviterussere selv forteller oss daglig at ord ikke har noen betydning, og at tiden er overmoden for handling. Der er det en kamp som er viktigere enn VM - nemlig presidentvalget 16. juli neste år.

Siden 1994 har Alexander Lukashenko styrt Hviterussland på en stadig mer totalitær måte. Meningsmotstandere og demonstranter er heldige om de unngår å bli banket opp før de fengsles, og ved forrige valg fant OECD - i den grad de hadde tilgang til valglokalene - 54 alvorlige punkter som må forbedres. Historien er på ingen måte unik, men likevel har ikke den demokratiske verden løftet en finger for å gjøre ord til handling.
Dette samtidig som opposisjonen sårt trenger hjelp. Den er modig, men svekkes for hver dag som går. Hele 1500 demokratiforkjempere ble fengslet i 2004, og regjeringen nekter nå utreise for profilerte opposisjonspolitikere. Mange journalister og politikere, inkludert amerikanske senatorer, får ikke innreise i Hviterussland. Pressefriheten i landet er minimal og meningsmålinger eller politiske ytringer får ingen plass i dagspressen. Dermed får ikke opposisjonen kommunisert med folket og innbyggerne får ikke se alternativer til det styret de faktisk lever under. Apatien er rådende.

ET ANNET ASPEKT er at regimet i det siste har yppet til konflikter utenfor sitt eget land, blant annet med jevnlig undertrykkelse av den polske minoriteten i landet, noe som skapte gnisninger med Polen. Slike konflikter vil fortsette så lenge dagens regjering eksisterer.
Vanlige folks rettigheter er svært innskrenket, og kun et demokratisk regime kan gi et nytt håp for Hviterussland. Omverdenen må snart innse at økonomiske relasjoner med det diktaturet ikke kan føre til annet enn en sterkere president.
Enkelte tiltak er gjennomført, men Lukashenko kan i likhet med andre diktatorer ikke fjernes med ord alene. Regimet virker sterkt, men ifølge hviterussere selv kan regimet fjernes med et internasjonalt samarbeid. Først og fremst må EU og USA gi ubetinget støtte til demokratiske alternativer, hjelpe opposisjonen økonomisk og innføre sanksjoner med fokus på handel.
EU som er Hviterusslands største handelspartner, har en spesiell del av ansvaret. EU står nå for 44 % av handelen med Hviterussland, altså hviler en betydelig andel av landets økonomi på unionsmedlemmene. For selv om økonomien i Hviterussland på et vis er stabil, er den på kanten av stupet. Økonomien kan fort gå i oppløsning. Regimets fabrikker produserer mange flere varer enn det er marked for, noe som holder arbeidsledigheten nede. Resultatet er at økonomien skakkjøres, men Russland, Kina og EU har sørget for at boblen ennå er hel...

KINA HAR i det siste uttrykt ønsker om å øke handelen med Hviterussland. Engasjerte hviterussere ser selvsagt ikke på sterke forbindelser med Kina som et skritt i riktig retning, og det skal ikke mye til før vi har en situasjon med Europa og USA på den ene siden, Russland og Kina på den andre - og et totalitært Hviterussland i midten. Europa og USA må på banen før den økonomiske situasjonen tilspisser seg. For EU har det så lang vært viktigere å opprettholde handelen med det sittende regimet, i stedet for å stille politiske og økonomiske krav for å sikre grobunn for demokrati. Dette må endres. Her må Europa benytte seg av sin unike posisjon - og det må skje så fort som mulig.
Lukashenko med sitt nostaligiske forhold til Sovjetunionen, vil veldig gjerne opprettholde et godt forhold til Russland Selv om presidenten gir inntrykk av å være en mann av folket, prøver han samtidig å bagatellisere den hviterussiske kulturarven. Deres eget språk banaliseres i forhold til det russiske språket. Nasjonalflagget er forbudt til fordel for landets flagg under Sovjet-tiden. Hvorfor er russiske kulturtrekk så viktige for Lukashenko? Når han undertrykker sitt eget lands kultur søker han å finne støtte for sin visjon, nemlig å gå i en ny union med Russland.

SYNET PÅ UNION har lenge vært delt i Moskva, selv om det er kjent at Hviterussland lever godt på eksport til Russland: Putin og hans regjering frykter nemlig at et fritt demokrati kan føre til et vestvendt, liberalt Hviterussland, noe som selvfølgelig ikke er optimalt når man ønsker kontroll over nabolandene. Men en enda sterkere tilknytning til Russland er ikke veien å gå for at det hviterussiske folket skal få kunnskap om deres grunnleggende rettigheter, det er heller sterkere bånd til Europa som vil sette en stopper for apatien i folket og erstatte den med et ønske om å gjenvinne demokratiet i sitt eget land. Det siste er blitt enda vanskeligere etter at presidenten gjorde det lovlig å ta i bruk militære virkemidler som panservogner og tunge våpen mot ubevæpnede demonstranter.
Valget til sommeren blir en milepæl for Hviterussland. Dristige grep er blitt tatt blant opposisjonspartiene de siste ukene. Av frykt for at bombeangrepet for en tid tilbake skulle blande anti-terrorkamp med politikk, er det blitt enda viktigere for opposisjonen å samles om en felles presidentkandidat. Alexander Milinkevich ble valgt ved en konferanse mandag 3. oktober.
Opposisjonen har lagt politiske forskjeller tilside, og funnet sin ene kandidat. Dette har vært utrolig viktig, for hvilke diplomatiske følger vil det ikke ha å om Lukashenko arresterer sin eneste kjente motkandidat? Med ett ansikt utad står opposisjonen sterkere. Det viktigste fram mot valget gjenstår likevel, nemlig å spre informasjon til borgerne. I dag gjøres dette kun ved illegale undergrunnsaviser, men opposisjonen har også lansert en dagsavis. Denne har dessverre ikke mer enn symbolsk verdi, da den trykkes i Russland og ikke kommer til å bli lest utenfor opposisjonsmiljøet så lenge distribusjon er forbudt. Pressefriheten vil være av ufattelig stor verdi når den blir gjenopprettet. Om ingenting gjøres, kan neste års valg føre hviterussisk opposisjon ut av det snevre offentlige rom og tilbake til undergrunnen.

MEDIER OG ORGANISASJONER må legger press på politikerne. Hviterussland trenger friheten som vi tar for gitt, så folket kan gå til valg som i en demokratisk europeisk stat. Når lyskasterne slokkes etter fotballkampen er det viktig at vi ikke glemmer Europas siste diktatur. Ja, Hviterussland kan reddes, men den kampen må starte nå. Neste gang er det sannsynligvis for sent.


Med kravet om 6 timers arbeidsdag viser arbeiderbevegelsen at den har utspilt sin rolle.


Det er ingen tvil om at arbeiderbevegelsen historisk sett har vært viktige og gjort mye bra i samfunnet. Hadde jeg levd for over 100 år siden er det ikke umulig at jeg ville vært med  på barikadene som vekkes til livet i den berømte musikalen. I 2005 derimot, bør hele arbeiderbevegelsen kjenne sin besøkelsestid. Valget av 6 timersdagen som hovedkampsak fremover er like nedverdigende for samfunnet som arbeiderenes kår var før de krevde noen som helst.


 

Etter å ha sørget for at bedriftene skal betale samfunnets pensjonskostander i fremtiden (noe som i bunn og grunn vil gi lavere lønn, eller færre arbeidsplasser) er 6 timersdagen det neste for å drepe norsk næringsliv. En reduksjon på 1,5 timer i arbeidstiden hver dag vil gi en form for kombinasjon av følgende: man må jobbe hardere og slite seg mer ut mens man er på jobb, eller, bedriftene får 20% mindre produktivitet for pengene, i Norge der det allerede er hardt nok å drive forretning frar før. 30 timers uke for samme lønn er tidenes mest hinsides lønnskrav, en times arbeid vil være verdt 20% mer enn før en eventuell reform, det vil gi gigantsjokk for næringslivet i Norge.


 

Dette vil skape flere arbeidsplasser, hevder LO. Samtidig sier de at detet vil gi flere muligheten til å orke å jobbe lenger istedefor å pensjonere seg tidlig. Hvis alle jobber flere år, gir det flere arbeidsplasser? Kanskje ikke? La meg minne om hva Frankrike gjør i disse dager. Nasjonalforsamlingen jobber for å myke opp regelverket som ble innført om 6 timersdager, bl.a. fordi de ser at arbeidsledigheten IKKE har sunket som man trodde på forhånd.


 

Jeg innrømmer at enkelte utsatte arbeidstakere kan trenge en kortere normalarbeidsuke. Men å gå derifra til å gi ALLE 6 timers dag er et par tusen skritt for lang. Som ytterste konsekvens kan kortere arbeidsdag med samme lønn gi økt rente, fordi å opprettholde kjøpekraften i et samfunn å samtidig sette ned produktiviteten gir press i øknomien. Men så vet vi jo at sosialistene i LO ikke tenker så mye over økonomi.


 

Arbeiderbevegelsen har levd et bra liv, legg den død nå mens man har litt ære å redde. Verden er klar for liberalismen.


Et EU med Grunnlov? OUI!

Frankrikes nei til EU’s grunnlov er i sin helhet merkverdig. De 2 viktigste grupperingene på neisiden har vært sosialister ytterst til venstre og nasjonalister ytterst til høyre.

 

La oss se på argumentene disse grupperingene bruker, først sosialistene. Disse er redde for 2 ting, for stor makt til markedskrefter og for mye markedsliberalisme, som vi vet er noe faenskap for venstresiden og økt globalisme, noe faenskap det med. Både globalisme og markedsliberalisme truer nemlig arbeidsplasser. Vel, det denne siden glemmer å nevne er at grunnloven for første gang gir arbeidere rettigheter de ikke har hatt fra EU’s side så langt, rettigheter som vi i Norge tar for gitt. Dette er et enormt skritt på veien for å trygge arbeisplassene til vaniige borgere i EU, og en vitkig motvekt til økt markedsliberalisme. Når det gjelder globalisering spesielt så bør man heller søke etter måter å utnytte den makismalt for verdens beste, enn å prøve å motarbeide globaliseringen. Ingen vil vel finne på å motarbeide tyngdekraften?

 

 

 

Så var det nasjonalistene. De er ikke preget av mangfold i sin argumentasjon, ikke overraskene går det på frykt for å miste sin vakre franske sjel til fordel for at EU skal få mer innflytelse over det å være fransk. Vel, her er en nyhet til nasjonalistene, den nye grunnlvoen vil gjøre EU mer demokratisk. Viktige beslutninger flyttes fra lukkede rom rundt en peis og til EU-parlamentet. Der vi må anta at gode, frankse statsborgere sitter. Således gir EU-grunnloven større mulighet for vanlige franske borgere å få uttrykt sine ønsker og behov innefor EU, og det kan vel ingen nasjonalist være redd for?

 

 

 

I Europa er man ferdige med å diskutere om man skal ha EU eller ikke, og nå er det på høy tid å formelt ordne et mer demokratisk Europa med trygghet for vanlige arbeidstakere. Ønsk grunnloven velkommen.


La ulven bo i Oslo

I går gikk det ut en pressemelding fra noen hyggelige mennesker i en organisasjon får sauers ve og vel. Pressemeldingen utrykte at organisasjonen ønsket å flytte ulv fra svenskegrensen til nordmarka, Oslo.

 

 

 

Endelig. Dette har jeg ventet lenge på. Dersom det beste for Ulven er at den bor i Nordmarka, så skal jeg lage velkomstfest for den når den kommer. Det jeg synes er mest vakkert er at ulvemotstandere nå kommer med konstruktive forslag på hvordan man kan ta vare på ulven, istede for å ville drepe all ulv helt. Som den jeg er, med oppvekst i Hedmark, kan jeg ikke si annet en at jeg gleder meg hvis ulvene endelig flytter etter hit til sivilisasjonen.

 

 

 

Jeg stiller meg herved bak forslaget, Ja til Ulv i Oslo!

Avkriminaliser sommerøl


Norge er et ved første øyekast et rimelig fornuftig land. Det er ikk lov til å drepe, stjele eller ha sex på karl johan. Men det er noen ting som gjør at livet blir mindre gøy og litt mindre hyggelig. Hver gang jeg drikker sommerøl i parken føler jeg meg kriminell, og det er fordi jeg bryter norsk lov. Hvordan er det mulig, at det i Norge, et land med kanskje 8 uker sommer tilsammen, ikke er lov å ta én øl eller dele hvitvin på en brygge eller i en park. Det er helt uforståelig. Man skulle jo tro at det er fyll som er sjenerende og ikke drikken. Men det er helt greit å sprade ned hovedgaten synlig beruset, og det er også greit å sitte ved et bord med en øl åpent synlig for alle utenfor et sted som har lov til å selge øl, men ikke litt diskrete bortgjemt ved noen busker rett ved stranden


 

Mange sider ved norsk lovgivning er i god gammel enten-eller tankegang. Men lovgivningen skal regulere det faktiske livet, og det faktiske livet er ikke enten-eller, innimllom ”enten-eller” kommer ”også”. Eller ”både-og” om du vil. For eksempel er det ikke ”enten ikke en eneste øl”, ”eller fyll” men imellom de to ytterpunktene litt øl, som gjør en både fornøyd og helt marginalt påvirket.


 

Jeg forstår at offentlig fyll kan sjenere. Men en medbragt halvliter på en brygge skader ingen mer enn en halvliter på en fortausservering. Jeg vil ha lovlig sommerøl nå!


Kjære Venstre, det er på tide med ny retning i EU-saken

Det er med tristhet jeg registrer at Venstres landsmøte sa nei til EU.

 

 

Sentrale Venstre politikere er i mot EU medlemskap, blant annet begrunnet med at det er et demokratiunderskudd i EU. Her er en nyhet til dere, EU blir ikke MER demokratisk av at Norge IKKE blir medlem. Ville noen ha tenkt tanken om ikke og stille stortingsliste fordi det finnes et overskudd av meningsmotstandere blant nasjonalforsamlingen? Venstre som jo normalt er opptatt av å være med aktivt for å forandre, burde sagt ja til EU for å bevise det.

 

 

Norge er så flinke til å skape resultater på egen hånd, heter det. Ja, lille Norge kan utrette mye, innen samarbeid, konfliktløsning og fordelingsspørsmål er vi pådrivere. Men disse temaene er oppe i EU hver dag. Hvorfor, kjære landsmøte, skulle Norge ikke kunne videreføre det gode arbeidet med å påvirke omverdenen innenfor EU?

 

 

Det finnes knapt et problem i dag som ikke er globalt, og som løses best globalt. Norge kan ikke redde miljøet ved bare å bekymre seg for sitt eget CO2-utslipp. Norge fjerner ikke trafficing-problemet bak lukkede dører i den nasjonale justiskommite. Heller ikke fordelingspolitikk kan vi løse på eget kammers, og selv den kongelige norske signalrenten kan ikke fastsettes uten å se på betydelige utenlandske faktorer.

 

 

Helt avsluttningsvis, kjære Venstre. Venstre er et lite parti som ikke grep sjansen til å markere seg i et stort spørsmål. Et Venstre som sier JA til EU er ikke et trett undøvendig parti som Dagbladet hevder, men et parti for fremtiden, et parti med identitet, et parti som tør å ta standpunkt. Et NEI til EU er betyr det motsatte.

 

 

 

 

 

 

Unge Venstre er for EU-medlemskap, og det håper jeg alle liberale mennesker i partiet er.


Miljøbekymringer - del 1

Hvorfor er ”The Earth Song” stadig like aktuell?
Jeg synes det er skremmende med Norske Politiske Partier som ikke bare er uten miljøansvar, men også ikke engang stiller miljøspørsmål. Jeg har ikke visst nøyaktig hvordan jeg skulle gripe ann dette temaet, før en jente spilte en gammel sang med Michael Jackson for meg, hans ”earth song”. Godt over et tiår etter at sangen kom ut er den like aktuell i dag. Where did we go wrong? Somone tell med why.

The earth song (utdrag)
What about sunrise              

What about rain
What about all the things               
                        That you said we were to gain...
What about killing fields                 
                        Is there a time
What about all the things               
                        That you said was yours and mine...
Did you ever stop to notice                         
                        All the blood we've shed before
Did you ever stop to notice                         
                        The crying Earth the weeping shores?

 I used to dream                           

                        I used to glance beyond the stars
Now I don't know where we are       
                        Although I know we've drifted far

 What about animals                      

                        We've turned kingdoms to dust
What about elephants                   
                        Have we lost their trust
What about crying whales              
                        We're ravaging the seas
What about forest trails                 
                        Burnt despite our pleas

 Where did we go wrong                 

                        Someone tell me why

Fotball-endelig?

Da var den tiden endelig tilbake, der man kan sende snikmordere på Kjell Magne Bondevik uten at noen får vite om det. Avisene har jo i flere uker gjort førstesideprioriteringene klare. ”Rekefotballen tilbake i Kristiansand” ”tullball for RBK” og ”Brann knust i 0-1 kamp mot Bodø-Glimt” er bare noen smakebiter av hva man kan vente seg. I tillegg er de små forsideoppslagene øverst på siden ryddet for ”Steffen Iversen skadet” ”Vål’enga med 155 kamper uten tap med Steffen på laget” og ”Endelig, Steffen scorer igjen”. Når Fredrikstad taper for Tromsø vil vi kunne lese ”Tromsø vant” og når Fredrikstad vinner over Ålesund blir tittelen bare litt forandret, nemlig ”Tromsø tapte”.

 


Det vanker ingen premie for å gjette når den første dommerhetsen kommer. Allerede i går kunne vi notere at RBK-direktøren observerte en dommer ”overvektig var han også” gi et (ifølge RBK) ufortjent straffespark til Ålseund. Forferdelig. Det er rart at erfarne spillere og ledere ikke klarer å leve med at dommere er dommere, og skal man vinne serien må man til syvende og sist score et mål mer enn motstanderen i en overvekt av kampene. Å kalkulere med en dommer som leverer varer man kan være fornøyd med blir litt vel søkt, en dommers uforutsigbarhet er en del av spillet, omtrent som stenger og skader. Omtrent like søkt er det å regne Vålerenga som en medaljekandidat før de hever seg litt over 1-3 nivået mot Ham-Kam. I den kampen slo man ettertrykkelig fast at Drillo tar feil i en ting. Drillo mener det er bare 3 lag som kan føle seg rimelig sikre på ikke å rykke ned. Sålenge man spiller i landets øverste serie er bare en ting sikkert, nemlig at man ikke kan rykke opp.

 


Når alt skal gjøres opp, er det likevel bedre å fylle avisene med faktiske resultater, enn tabellrangeringene som herjer i ukene før seriestart. En tabell gjøres opp på slutten av hver sesong, ikke på forhånd, istedefor ”VG-Lupen” 2006 anbefaler jeg redaksjonen å ta en tur i skogen, fremfor  å bomme på plass etter plass. Så får både redaksjonen å leserene sjelero, om enn bare for noen dager.

 


På en annen side hva skal egentlig avisene skrive om. Skisesongen er jo allere slutt.


Kjønnskvotering i Styrerom


Det som er kjekt med å ha en blogg, er at jeg skrive nøyaktig hva jeg vil, når jeg vil, og ingen andre enn jeg må ta ansvar for det jeg skriver. Det er så vakkert. Jeg har hørt rykter om at det var en debatt om kjønnskvotering og styreom på TV’n i går. Jeg så den ikke selv, men balndt annet var Hegnar med. Jeg påpeker det, fordi det jeg har tenkt å si, har nok Hegnar allerede påpekt, kjenner jeg mannen rett. Here goes:

 


Hvem er det som bestemmer hvilke personer et styre skal bestå av? Tro det eller ei, det er ikke halvkommunsiter allá G L Valla, men eierene av bedriftene. Og, hvem er det som eier bedrifter rundt omkring i Norge, det er faktisk 90 % menn. Da er det ikke så rart at 90 % av styremedlemmene er – ja  – Menn. Jeg har ingen ting i mot damer i styrene, dere skal være velkommne. Men damer for da selv ta initiativ til å være med å spille, etter de samme reglene som menn må følge, istedefor å furte fordi damer ikke blir tatt med på spillet etter regler damene vil ha.

 

 

Dette er med vilje spissformulert for å provosere, men det ligger et prinsipp bak, og det er at damer trenger ikke kvoteringer i hytt og pine. Damer er flinke nok til alt de, bortsett fra når det gjelder å ta initiativ og vise at de er flinke. Forkjempere for kvoteringsregler foretrekker å bli kvotert inn i kraft av bare å være dame istedefor å bli annerkjent for det de kan i kraft av å være det menneske de er.

 

 

 

Uten sammenheng forøvrig anbefaler jeg følgende link:

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/03/10/425771.html


Om skoleverket, del 1 - Privatisering


Venstresidens krigserklæring er i gang. Titter man nøye etter er ”reversering” et stikkord for den mest sannsynlige regjeringen etter årets valg, det rød-røde alternativet. Der liberalister vet at et samfunn aldri er ferdig bygget, men utvikler seg stadig, og at man må forholde seg til det faktum, tror venstresiden at deres mål er endelige mål, og når man sine mål kan man jo bare sitte tilbakelent å velte seg i tilfredshet. For Stoltenberg og co virker det til og med som om deres mål ligger tilbake i tid, for de prater bare om hva dagens regjering har gjort som de skal reversere, for Norge var jo så vakkert da AP regjerte. Sant? Jeg kunne skrevet en bok om denne reverseringslysten, men akkurat nå skal jeg skrive om skoleverket.

 


Klassesamfunn! Rasering av den offentlige skole! Lik utdanning for alle! Man skal ikke tjene penger på utdanning! Bare vent. Dette blir daglig kost så fort fellesferien er over, og som vi gleder oss. Nettavisen refererer Stoltenbergs tale til AP’s landsmøte i dag: ”- Skolen har overlevd svartedauden, dansketiden, Karl den 12.s okkupasjon av Trondheim, nødstider under Napoleons-krigene, unionstiden med Sverige, første og annen verdenskrig. Men det er usikkert om den overlever Kristin Clemet og Kjell Magne Bondevik!” Det er så vakker så vakker retorikk. Men herregud for noe tull. For det første, en skole skal ikke ”overleve” noesomhelst. En skole skal utvikles, forbedres og man skal aldri være fornøyd, for et samfunn vil alltid stille nye krav til en skole, og sånn skal det være. For det andre. Hvis skolen i fullt alvor hadde overlevd fra før svartedauden, så ville vi hatt en skole for eliten, der vanlige bønder (for vi hadde vært et bondesamfunn) kunne drømme om å lære noesomhelst annen enn såing og høsting. Stoltenberg bør tenke over retorikken sin, han kler ikke å være flåsete.

 


Men greit. Hvor er det så jeg vil hen med dette her? Den observante leser har vel allerede fått med seg at dette ikke er noe apell til fordel for sosialistene. Så da er vel ønske mitt full herjing, legg offentlig skole øde og la kapitalistene råde, og blir det klassesamfunn så godt er det. Neida, det jeg vil, er å påpeke nyanser, det er ikke enten ”likt for alle” eller ”klassesamfunn”, det er også Venstres samfunn. Som gode sosialliberalister, er Venstre for et mangfold av skoler, både offentlige og private, som velger sin unike vei for å nå frem til den enkelte elev. For Venstre er det viktig at kvaliteten i undervisningen er like god for alle elever uavhengig av hvor de bor og hva slags skole de går på, og dette kan vi oppnå ikke på tross av men ved å slippe til friskoler. Det betyr langt i fra at vi vil dele skoletibudet på noensomhelst måte. Skolen skal ikke velge elevene, men elvene skal få muligheten til å velge skole. Derfor må den allerede gjeldende regelen mot  å ”sile” elevene som søker ikke forbigås, forbud mot uttak av overskudd er også et viktig momen og sist men ikke minst klare begrensinger mot for høye skolepenger. Dette her er allerede gjeldene regler. I Oslo kan friskolene ta kun 15% i skolepenger av elevene. Sosialistene vil komme til å glatt ”glemme” disse lette måtene å regulere friskolene på, for å fremstille det som om alt er helt texas. Venstre vet at ”helt texas” ikke fungerer, og bedre enn det, tiltakene over forhindrer Texas i norsk skole allerede!

 


Private skoler er ikke et onde. Det er helt klart etterspørsel etter privatskoler, og det er tilbydere som vil drive til tross for strenge regler om disponering av overskudd og en surmaget sosialisttisk side i norsk politikk. Når man både har tilbydere og etterpørere, jeg da har man et marked, og ingen politikere er født med en rett til å nekte et lovlig marked liv! Vi skal heller ikke glemme at FNs Menneskerettighetserklæring sier at foreldre skal få bestemme hva slags skolegang deres barn skal få. Dertil bidrar private skoler til samfunnet på så mange måter, de gir arbeidsplasser, de gir studieplasser, de øker kunnskapen i det norske samfunn, for eksempel er BI en godt annerkjent skole internasjonalt, som står for mye forskning som det norske samfunn tjener på.

 

 Tvil ikke et sekund på at vi er klar over at det er først og fremst forbedringer i den offtenlige skolen som vil nå ut til majoriteten av norske skolebarn, men vi vet at det er rom for private skoler også, som i samspill med de offentlige kan inspirere og utvikle hverandre hvis vi bare tør å gjøre ting som ikke ble gjort for 10 år siden.

 

 

Dersom du er redd for at dagens regjering er for Høyrepreget, så finnes det et alternativ. Det er ikke å innsette nostalgiske sosialister med en en oppfatning om egen medfødt evne til å vite hva som er best for deg, det er bare ét bedre alternativ til dagens regjering og det er dagens regjering men med et mye sterkere Venstre


Riv ned normene!

Under overskriften Tradisjoner og individuelle muligheter, i konflikt eller i harmoni? har to partifeller av meg startet en diskusjon som går rett inn i min neste post, nemlig denne. Jeg skal ikke blande meg inne i diskusjon om kjønnsroller her, alikevel synes jeg at dette innlegget passer å settes i forbindelse med nevnte diskusjon, da utgangspunktet for dette innlegget er en diskusjon jeg hadde med en venninne i påsken om lykkens mulighet i samfunent.

 


Tankerekken min går som følger. I et samfunn har vi lover og regler. Dette er bra, de slår fast at det er forbudt å drepe, stjele snyte på skatter og man finner lover som regulerer hvor man kan kjøre med hest og kjerre. Veldig mange av lovene og reglene er akseptabel for folk flest, da de stemmer overens med verdier en har, og oppfattelsen av er greit samfunn.
Verdier forteller noe om hver enkelt og om samfunnet. Jeg tviler på at man trenger en verdikommisjon av den grunn men det er ikke poenget.

 


Jeg vil frem til det tredje aspektet ved dette, normene. Det kan argumenteres for at regler, verdier og normer går i hverandre, og man har da også flere normer som støttes av lov, f.eks. at man ikke bør drepe. Men tenk igjennom behovet for normene som ikke finner støtte i noe regelverk. Et homofilt par bryter ikke noe lov ved å bo sammen, men bare ved å være homofil har de sikkert brutt flere normer enn en gjennomsnittsborgeren tørr å tenke på. Slike normer et et onde, faktisk en tvangstrøye og et fengsel som holder tilbake oppblomstringen av det åpne, inkluderende og liberale samfunnet. Tilstdeværelse av stille aksepterte normer legger så mange begrensninger på individets mulgihet til å gelde seg over å være seg selv, at det hører ikke hjemme i et samfunn som ellers godtar både kirkespir og minareter.

 


Blandt gjennomsnittelige unge som svarte på om de ofte ble sterkt beruset svarte litt over 10 % ja. Ser man utelukkende på homofile og lesbiske er samme tall næremere 50%. Er det tilfeldig?  Min venninne mente at normer var viktig fordi det gir identitet og samhold. Jeg mener at man trenger ikke normer for å gi samhold. Å akspetere i mye større ustrekning en normer tillater er et enda bedre virkemiddel for samhold.

 


Jeg oppfordrer dere alle til å bli med på min lille revolusjon, ved å si ”jeg skal fra i dag jobbe med å bryte ned alle normene jeg skulle ha som ikke er støttet av norsk lov”

 

Liberalism works in mysterious ways.


Skattlegg verdens militære - et tankeeksperiment

 

 

 Aftenposten hadde for litt siden en artikkel om en sentral nordmann i organisasjonen Human Rights Watch. Denne artikkelen trakk frem i bisetninger noen interessante fakta jeg her vil skildre raskt. Jeg vil også benytte meg av andre fakta, bl.a. fra FN. Deretter vil jeg komme med et litt kontroversielt utspill som er ment for å skape debatt, som igjen kan føre til utforming av god politikk. Jeg vil ikke komme med feildrøftninger i forhold til forslaget dette innlegget, da jeg annser det som unødvendig når forslaget kun er ment for å pirre tankene å skape debatt.

 


        FN har som dere vet utformet "tusenårsmål". Dette er mål som tar sikte på å skape en mer stabil verden, et fundament for bærekraftig utvikling og er som sådan et tiltak for langsiktig å redusere antall konflikter i verden. Mål en og to høres ut som ekstremsport i pengeforbruk. Jeg gjengir 1: Utrydde fattigdom og sult. 2: Sikre alle utdanning. Også mål 4, 5 og 6, som går på å minske barnedødelighet, bedre helsen til barn og kvinner samt utrydde sykdom som aids og malaria krever penger for å kunne fullføres. Hvor skal men hente pengene i fra?
        Jeg skal la det spørsmålet henge i luften litt å skifte tema et øyeblikk. Har du latt tankene streife over all investering og øvrig pengebruk verdenssamfunnet totalt bruker på militære forhold? Det dreier seg om 1 000 milliarder dollar årlig. 

 


        OK, nå har vi 2 tanker i hodet samtidig. FN har sine pengekrevende tusenårsmål. Verden bruker noen kroner på militære utgifter. Vi prøver oss med en tredje tankerekke, og bruker Norge som eksempel. Norge krever inn skatt fra deg. Til gjengjeld får du utdannelse, helsetjenester og masse annet. FN vil skape helsetjenester og utdanning i land der dette er dårlig utviklet. Hvor skal de ta pengene ifra? FN kan jo ikke skattlegge deg? Eller barna som skal gå utdannelsen? Noen som skjønner tegningen nå? Human Rights Watch anslår at FN bare trenger 10 %, kanskje bare 5 % av verden militærbudsjett for å oppfylle tusenårsmålene. Flere av målene vil føre til færre konflikter i en mer stabil verden hvis de oppnås, noe som igjen gir mindre behov for militære satsninger. Jeg foreslår at FN gis mandat til å kreve inn 5 kroner i skatt pr hundrelapp som brukes i verden på militære forhold, våpenhandel også videre. Disse kronene skal brukes til fullførelse av 1000årsmålene.  Skattlegg goden det er å bruke penger på det militære!


Kommentar på Kvarme og Kristendom

Finansavisen kan brukes til mye rart, men som regel ikke til slikt man tenker på først når man skal bruke en avis. Til gjengjeld når avisen produserer et gullkorn, er de riktig gode. I helgen kan man på avisens bakside lese en takksigelse til Biskop Kvarme. Jeg vil her ta utgangspunkt i innholdet, så vakkert som det er.


Det står i 3. Mosebok 18-22 at homofili er en vederstyggelighet, så takk Kvarme, for kampen for den rette vei, som jo er uforenelig med homofili. Men det er andre bud som i følge bibelen kommer fra Gud selv jeg trenger råd om i dag.


* Jeg ønsker å selge datteren min som slave (2. mosebok 21.7) Hva mener du er rett pris, Kvarme?


* Jeg kan eie slaver av begge kjønn så lenge de er kjøpt i et naboland (3. Mosebok 25-44). Regnes her Danmark for naboland, eller er det bare land med grense over fastland en mener?


 

* Jeg har en nabo som insisterer på å jobbe sabbaten igjennom. Ifølge 2. Mosebok 35.2 skal han bøte med døden. Er jeg moralsk ansvarlig for å fullbyrdet dette?


 

* En må ikke nærme seg Guds alter om en ser dårlig ( 3. Mosebok 21/20) Min bestemor er nærsynt og bruker briller. Hun har en forkjærlighet for altere. Særlig Guds alter. Kan hun nærme seg disse etter f.eks. en laseropperasjon?


 

* Hva er den største vederstyggeligheten av følgende:
 Å spise skalldyr (ikke akseptabelt i følge 3. Mosebok 10/11) eller homofili?


 

Hilsen


 

Øyvind


 

En heterofil protestant med behov for å modernisere den Store boken, Bibelen.


20. mars 2005

Velkommen til min spede bloggingbegynnelse. Her vil det komme liberale skråblikk på verden med en humoristisk, filosofisk eller provosert (evt. provoserende) tvist. I en kommersiell verden hører reklame til sentrale CD'r, bøker, og linker til mer eller mindre tilvsomme sider med.

 

Takk for at du stakk innom!

Hyggelig hilsen

Øyvind

 

meg 



 


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Haaland

Fra: Oslo

Kjønn: Gutt

Født: 1981

Mer...

hits